Digitale tekster

Fordeler og utfordringer
Jeg kjenner meg igjen prosessen med utallige kladder, før man endelig hadde et utkast man kunne føre inn. Ved å bruke digitalverktøy og tekstbehandlere slipper man å kladde flere versjoner. Tekstbehandlere gir meg mulighet til å skrive noe, legge inn lyder og bilder, slette halvparten, for så å fortsette å skrive. Det gir meg mer skriveglede.

Men skolens oppgaver har så langt forholdt seg til læreboka og oss lærere, eleven kan finne svar i boka eller på nettet, hvor fakta er viktig, spørsmålet mitt er hvorfor skal de da være kritiske til den informasjonen de finner? Det blir derfor viktig å lage oppgaver som stimulerer eleven til å kommunisere noe med sin tekst, løse oppgaven selv, gjøre de nødvendige søk på nettet selv. Slik at de få en jevnlig trening i å finne informasjon og stoff til arbeidet sitt. På denne måten skaper en bevissthet omkring bruk av informasjon fra Internett.

Hva med tid, hvor mange skoletimer kan elevene jobbe for å finne relevant informasjon i forbindelse med et arbeid. Sender læreren barn og ungdom inn på data-Internett uten noen føringer, er det ofte lett å gå seg bort og bli avsporet i arbeidet. Ved å gi elevene konkrete adresser hvor de kan finne god og relevant informasjon, minimerer man sjansen for at elevene mister fokus. Hver lærer/skoler bør opparbeide seg lister med nyttige nettadresser.

min erfaring-læringsressurser

I den kommunen jeg jobber er ikke utarbeidet noen IKT-plan og i vår skulen har heller ikke egen plan for hvordan jobbe med IKT. Jeg jobber som tospråkliglærer og har ansvar for to små grupper i grunnskulen i fire timer/uke, og er lærer for voksne innvandrere ni timer/uke.
For elevene i grunnskulen benytter jeg en halv time å jobbe med et dataprogram. Elevene kjenner til/bruker datamaskinen hjemme. Programmet finner vi på http://www.123skole.no/ , det er et ressursnettsted som er gratis for alle og er organisert etter fag og emnene i lærerplanen. For 1. og 2. kl  kan vi jobbe med lesing, skriving, matematikk og engelsk. Noen oppgaver klarer elevene godt på egen hånd og andre oppgaver jobber de to og to, jeg er tilstedet og hjelpe dem.
Elevene i 5. klasse jobber vi med PEDIT, og det er lærerne som legger ut oppgaver for dem i forskjellige fag. Elevene mine har ikke norsk som morsmål. De er fra Romania, Syria, Island, Polen, Estland og Thailand.
Deltakerer i voksne innvandrere har vært innom http://www.påvei.cappelen.no/,  her finner vi varierte oppgaver til hvert kapitel i begynnerverk i norsk for voksne innvandrere- PÅ VEI. Det er lydoppgaver, oppgaver i grammatikk og i setningsoppbygging.
Disse programmene er med å øke kunnskap til eleven, etter min mening. Når de jobber to og to må de kommunisere på norsk, det stimulerer sosialt samarbeid og de kan hjelpe og støtte hverandre og blir trygg på hverandre. Programmet gjør enklere å konsentere om innhold og skrift og de benytter jo de ulike sansekanaler når de sitter foran datamaskinen:
Visuelt: det de ser på skjermen, Auditivt: det de høre gjennom høyttalerne og Kinestetisk: det de gjør med hendene ved tastetrykk og skjermpeker.
Dette er en form for tilpasse opplæring, elevene jobber i sitt eget tempo og kan øve seg med oppgavene så mange ganger som de ville.  

Hallo

Hallo!

Nå er jeg med i leken, uff det tar tid å komme hit. Det er spennende da.

Hilsen

mappeopp.1

Hei!

Sitter nå å jobbe litt med mappeopp.1, har tenkt å knytte til norskfaget og i KL06(etter 4.årstrinn). Det heter at elevene skal kunne foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale vektøy.

Har lyst til å ta utgangspunkt i friskriving, det vil si fri skriftlig formuleringstrening ved hjelp av data.